Jeg har skrevet det før, og gjentar med aller største
fornøyelse: Mona Grønstad (50) blir bare bedre og bedre. Sikrere på seg selv, nå
tør hun å utfordre enda mer – og trekker betrakteren med og helt inn i sin
fabulerende bildeverden. Nå har hun dessuten også tatt filmmediet i bruk på en
enda mer direkte måte – filmspråket har hun snakket i bildene sine lenge: En fem
minutter lang selvlagd video som inngår i utstillingen er en fin innføring i
teknikk og tanker bak et bilde – og en stor kunstopplevelse i seg selv.
Oversatt til idrettsspråket enda en gang for å klargjøre det hele – den
utvandrete og Skibosatte åmotkunstneren er i ferd med å spille seg opp i
elitedivisjonen i norsk kunst. Dermed tar Grønstad også et enda større ansvar –
og kan innkassere æren – for en særdeles gledelig renessanse for akvarellen i
moderne norsk bildekunst.
Utstillingen "Urbane landskap" som hun åpner i Elverum Kunstgalleri i
Skogbrukets Hus i morgen ettermiddag, med 30 akvareller i store og små formater,
fortjener nasjonal oppmerksomhet – og stort besøk.
Ikke for at Mona Grønstads talent ikke har fått en slik tidligere; så sent som i
2007 hadde hun eksempelvis tre av sine akvareller inne på Høstutstillingen, og i
vår ble hun tildelt den prestisjetunge Arne Isacssonprisen av Nordiska
Akvarellselskapet. Utstillingen i Elverum arrangeres med støtte av Norsk
Kulturråd, som også har bidratt økonomisk til utgivelsen av en informativ
katalog.
Siden utstillingsdebuten i Åmot kunstforening for 13 år siden, har hun likevel
vært relativt tilbakeholden med separatutstillinger; i fjor stilte hun ut i
Gulden kunstverk i Drammen, i år er det altså Elverum og i 2010 blir det
utstilling i Skien.
Akvarellen er gjerne karakterisert som et "pent" og dekorativt kunstnerisk
uttrykk, ofte er det landskapet som gjengis i pastelle farger. Vakkert, og lite
mer. Kjedelig på sitt beste, uinteressant på det verste. Mona Grønstads motiver
ligger milevidt unna. Hun har dessuten videreutviklet teknikken, og maler
høyrøstet og med stor dramatikk, samtidig som hun har full kontroll over
effektene. Fargene og lyset er viktig elementer. Bevegelsene likeså. Det går
unna på en bemerkelsesverdig måte, innenfor den veldig statiske rammen som
bildende kunst setter.
De fleste av bildene "Urbane landskap" er blitt til etter en rundreise som hun
og kunstnerektemannen Morten Gran gjorde i USA i 2007. Her er Las Vegas som få
kunstnere har sett byen. Og den lille flekken Lone Pine under Sierra Nevadas
topper, et lite stykke Amerika som Mona Grønstad kom under huden på – og deler
inntrykk av med stor kjærlighet.
Det menneskelagde landskapet, som vi inviteres inn i. På lange og givende turer.
Knut Fjeld, Østlendingen OKTOBER 2009