Mona Grønstad f. 1958 i Åmot kommune er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), hvor hun tok diplom i 1985. Hun har hatt flere separatutstillinger og antatt på Østlandsutstillingen og Statens Høstutstilling. I 2009 ble Grønstad tildelt Arne Isacsson prisen av det Nordiska akvarellselskapet i Sverige

Det er først i de siste 6-7 årene at hun har arbeidet med akvarell i større format og har i løpet av denne tiden utviklet et særegent utrykk med bildene sine. Hun kombinerer akvarellteknikkens spontane, utflytende teknikk med skarpt avgrensede flater og linjer. Ved å arbeide med transparente, laserende lag og tape får hun fram skarpt avgrensede flater som blir stående i kontrast til de mer utflytende områdene. Det kan bli både vakkert og dekorativt.

Mona Grønstad tar først og fremst opp det moderne menneskets uro: På nesten drømmeaktig vis sees en gruppe mennesker i et bilde samlet rundt et langbord. I et annet sees bare bordet med stolene spredd rundt i uorden.  Selv sier hun at for henne er stolene en slags metafor for moderne mennesker i en urolig tid hvor det er behov for å opprydding av og til.

Akvarellene hennes bygges opp fra lys mot mørke. Det hvite er arket og de mørke partiene består av mange tynne lag med farge. Teknikken er direkte. Det som er påført arket kan ikke fjernes, derfor arbeider hun ofte på flere bilder med nesten samme motiv samtidig. Det fører til at bildene kan danne serier med forskjellig koloritt og temperatur. Bildet oppstår som i en slags framkallingsprosses sier hun selv. En balansegang fra en enkelt blyantskisse i underlaget til møte med vann og pigment.  Dette strengt kontrollerte danner slik en slags kontrast til vanlig akvarellteknikk.  I denne prosessen kan bildet oppstå. Men det er kort vei mellom lykke og tragedie.